Menu

Retningslinjer for HLR under Covid-19 pandemien

Norsk Resuscitasjonsråd har i samarbeid med Norsk Førstehjelpsråd oppdatert anbefalingene for HLR-prosedyrer.
Vi har hatt fokus på behandling både prehospitalt og inhospitalt. Nederst vil du finne anbefalinger for trening på HLR.
Anbefalingene gjelder nåværende situasjon og revideres fortløpende ved endring i situasjonen.

Bakgrunn for anbefalingene

Norsk Resuscitasjonsråd (NRR), Norsk Førstehjelpsråd (NFR) og Helsedirektoratets Fagråd i «Sammen redder vi liv» dugnaden har gjennomgått kunnskapsgrunnlaget og laget anbefalinger for planlegging og gjennomføring av HLR under Covid-19 pandemien. Vi har sett behovet for å få en nasjonal konsensus om et vanskelig tema som har medført mye usikkerhet. Forutsetningene for våre vurderinger er gjengitt til slutt i dokumentet. Anbefalingene er basert på anbefalinger fra internasjonale instanser som FHI, ERC, ILCOR og Center for Disease Control (USA). (1-4) Smittesituasjonen i befolkningen kan komme til å vare i lengre tid og det er behov for å balansere risikoen for smitte til helsepersonell og smittespredning i samfunnet opp mot pasientenes behov for livreddende behandling.

Vi anbefaler at HLR skal regnes som en aerosolgenererende prosedyre (AGP), som ideelt sett krever beskyttelse med hette, åndedrettsvern (FFP2-maske), visir/briller, smittefrakk og engangshansker. (5)

For legfolk generelt vil dette ikke være tilgjengelig i en hjertestanssituasjon. Profesjonelle aktører / «first responders» bør planlegge smittevern tilsvarende som for helsepersonell som utfører basal HLR (målgruppe 2), om dette er mulig.

Avklaring av smitterisiko er sentralt for videre fremgangsmåte. Der det ikke er mistenkt smitte, må hjerte-lungeredning gjennomføres som vanlig. Anbefalingene omfatter gjennomføring av basal og avansert hjerte-lungeredning (HLR) hos livløse personer med mistenkt eller bekreftet smitte med SARS-CoV-2.

Målgrupper for anbefalingene

Aktuelle målgrupper er: Primær- og spesialisthelsetjenesten. Frivillige organisasjoner involvert i førstehjelpsopplæring og –utførelse. Etater og organisasjoner som har påtatt seg «first responder» beredskap. Deltakere i dugnaden «Sammen redder vi liv» i regi Helsedirektoratet. Publikum generelt.

På person-nivå har vi spesifisert tre målgrupper hvor det gis anbefalinger som gjelder HLR på voksne og barn.

  1. Publikum generelt
  2. Helsepersonell og andre som utfører HLR som del av sine oppgaver
  3. Helsepersonell som utfører avansert HLR (AHLR)

Anbefalinger for HLR til barn under pubertetsalder fremgår av eget avsnitt.

Målgruppe 1 – De som ikke er helsepersonell / publikum generelt

113-sentralene er viktig for å hjelpe innringere med å gjenkjenne hjertestans, starte HLR og få tak i og bruke en hjertestarter. I denne situasjonen er det også en viktig oppgave for 113-sentralen å avklare sannsynligheten for smitte, for eksempel om den syke har hatt forutgående symptomer på luftveisinfeksjon.

For de som ikke er helsepersonell, er det 113-sentralen som tar stilling til sannsynligheten for at pasienten er smittet, og som gir råd om smittevern.

Om det ikke er grunnlag for å mistenke smitte, kan livreddende tiltak gis på vanlig måte da risiko for smitte generelt er lav i samfunnet. Utenfor sykehus vil de fleste livreddere være i familie eller bekjente av pasienten og trolig ha delt smitte allerede, så i slike tilfeller kan veiledning i HLR gjøres på vanlig måte.

Vi anbefaler følgende fremgangsmåte om man kommer over en livløs person.

  1. Ring 113 og sett telefonen på høyttaler.
  2. 113 veileder i frie luftveier og vurderingen om pasienten puster normalt eller ikke. Hvis pasienten puster normalt, vil 113 veilede i å legge personen i sideleie. Vurdering av om pusten er normal, skjer ved å se, lytte og føle etter pasientens pust, men ved risiko for smitte, er det tilstrekkelig å vurdere ved å se om brystet beveger seg normalt.
  3. Hvis pasienten ikke puster normalt vil 113 veilede i HLR.
  4. Hjertestarter kobles til og brukes på vanlig måte. 113 vil veilede i hvor nærmeste hjertestarter befinner seg (Hjertestarterregisteret på 113.no).
  5. Om risiko for smitte skal begrenses under HLR, bør følgende gjøres:
  • Munn-til-munn- eller munn-til-maske-ventilasjon bør som hovedregel ikke gis (egne anbefalinger for barn). Det bør derfor kun gis brystkompresjoner frem til ambulanse kommer frem.
  • Pasienten bør om mulig få munnen tildekket med et lett tøystykke for å begrense spredning av aerosoler fra munn og nese.

Etter kontakt med en mulig smittet i forbindelse med førstehjelp og HLR, skal hjelperen alltid utføre god håndhygiene, vaske ansikt og om mulig bytte klær.

De som har vært involvert i gjenopplivingen, bør kontakte kommunehelsetjenesten for avklaring av om smittetesting bør gjøres i etterkant av hendelsen. Gjenopplivede pasienter som legges inn på sykehus, vil som hovedregel testes der og kommune-helsetjenesten kan få resultatet for å drive smitteoppsporing. Kommunen tar stilling til eventuell testing av pasienter som dør tross gjenoppliving.

Målgruppe 2 - Helsepersonell og andre som utfører HLR som del av sine oppgaver

Dette vil gjelde helsepersonell som jobber på somatiske og psykiatriske avdelinger, men som sjelden er involvert i gjenoppliving med HLR. Det vil også være relevant for first-respondere og andre med spesiell trening (f.eks DHLR kurs eller tilsvarende), alternativt om man forholder seg til anbefalingene for Målgruppe 1. Anbefalingene gjelder både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Behandlingsnivå for den enkelte pasient, herunder om HLR skal startes ved hjertestans, bør være avklart fortrinnsvis før hjertestans inntrer. Vurderinger om behandlingsnivå må dokumenteres i journal.

Alt helsepersonell skal kunne gjenkjenne hjertestans, varsle, og starte HLR med kompresjoner, ventilasjoner og bruk av halvautomatisk defibrillator (hjertestarter).

Om pasienten før hjertestans har inntrådt ikke har blitt smitteisolert, gjøres HLR og bruk av hjertestarter etter vanlige rutiner. Om pasienten er smitteisolert eller det av andre grunner ansees nødvendig å beskytte personalet, anbefales følgende:

  1. Hjertestans gjenkjennes hos pasienter som er bevisstløse og ikke puster normalt. Vurdering av om pusten er normal, skjer ved å se, lytte og føle etter pasientens pust, men ved risiko for smitte, er det tilstrekkelig å vurdere ved å se om brystet beveger seg normalt.

  2. Hjertestarter brukes på vanlig måte. Tidlig støt kan avleveres av person med kirurgisk munnbind før start av HLR.

  3. Personalet bør benytte smittevernutstyr som ved aerosol genererende prosedyre (AGP) ved brystkompresjoner og ventilasjoner. Om FFP2-maske er tilgjengelig bør dette settes på før det startes brystkompresjoner. Om dette ikke er tilgjengelig, bør personalet minst ha på seg kirurgisk munnbind. Vurder å dekke pasientens munn/nese med en oksygenmaske.

  4. Maske-/bag-ventilasjon kan brukes hvis personellet er trent i dette. Filter (HEPA eller HME) bør kobles til mellom pasient og ventilasjonsbag. Filteret vil være effektivt dersom masken holdes tett under ekspirasjon.

  5. Om personalet er trent i bruk av maske for innblåsning (f.eks Pocketmask™) kan maske/bag brukes på følgende måte: Personen ved hodeenden holder masken med to-håndsgrep. For hver 30.kompresjon gir personen som komprimerer to ventilasjoner med ventilasjonsbagen.

  6. Oksygenmaske: Om personalet ikke har trening i bruk av maske/bag, bør pasienten om mulig få på en oksygenmaske med minst 10 liter/min oksygen mens det gis kontinuerlige brystkompresjoner med frekvens 100-120 per minutt. Om oksygenmaske ikke er tilgjengelig, kan nesekateter brukes med samme oksygen-flow

 

  1. Når spesialisert team tar over (ambulanse / stansteam) må personalet kle av seg smittevernutstyr ihht lokale retningslinjer og følges opp av nærmeste leder etter interne rutiner for smitteoppsporing og eventuell karantene.

Målgruppe 3 – Helsepersonell som utfører avansert HLR (AHLR) eller på annen måte er del av en spesialisert respons

Dette vil gjelde ambulanse/luftambulansepersonell, personell på legevaktbil, i akuttmottak, på intensivavdelinger, på overvåkningsavdelinger og på operasjonsstuer.

Personalet må bruke nødvendig tid på å ta på seg beskyttelsesutstyr før de går inn i situasjonen. Om personalet har på seg tilstrekkelig smittevernutstyr, er det ingen begrensninger i tiltak under gjenopplivingen. Det kan imidlertid være lokale bestemmelser mht. det å avvente åpning av dører / vinduer etter gjennomføring av aerosolgenererende prosedyrer, som kan ha betydning for transport av pasient videre.

  • Personalet må ha på seg minst FFP2-maske og beskyttelsesutstyr ihht. lokale retningslinjer før de starter behandlingen.
  • Hjertestarter brukes på vanlig måte.
  • Pasienten ventileres med maske/bag eller supraglottisk luftvei med filter (HEPA eller HME) koblet mellom maske/device og ventilasjonsbag.
  • Intubasjon bør gjøres så tidlig som mulig i forløpet. Tubeleie verifiseres klinisk og med endetidal CO2-måling. Unngå helst bruk av stetoskop, med mindre det er noe som helst tvil om tubeplassering.
  • Intubasjon med videolaryngoskop bør vurderes for å øke avstand mellom intubatør og pasient, avhengig av tilgjengelighet og erfaringsnivå. Om dette ikke er tilgjengelig intuberes pasienten med direkte laryngoskopi. Intubatør bør være erfarent anestesipersonell.
  • Endetidal CO2-måler kobles mellom filter og ventilasjonsbag.
  • Brystkompresjonsmaskin bør kobles til ved forventet langvarig gjenoppliving for å begrense antall personer involvert i gjenopplivingen, samt eksponering for smitte.
  • Om pasienten er under intensivbehandling i mageleie, må pasienten snus i ryggleie raskest mulig. Mens dette forberedes, kan det gis brystkompresjoner mellom skulderbladene etter vanlige retningslinjer for dybde og frekvens. Pads til defibrillator kan kobles enten foran-bak eller fra aksille til aksille.
  • Ved transport av pasient med gjenvunnet egensirkulasjon (ROSC) i sykehus bør de ulike stegene av transporten nøye planlegges. Koblinger mellom tube og ventilasjonsbag (evt. transportrespirator) bør sikres nøye. Om situasjonen er uoversiktlig og pasienten akseptabelt oksygenert målt med pulsoksymeter, kan en lavere ventilasjonsfrekvens med ventilasjonsbag vurderes for å begrense aerosoldannelse ved eventuell frakobling (spesielt om filteret kobles fra).

Spesielle forhold for prehospitale tjenester

  • Transport med ambulanse i stedet for helikopter eller fly til sykehus kan være mer hensiktsmessig for å unngå langvarig beredskapsavbrudd grunnet smittevask av helikopter eller fly. Dette vil selvfølgelig avhenge av pasientens tilstand og transportforhold for øvrig.
  • Pasienten bør om mulig intuberes av anestesipersonell før pasienten transporteres inn i sykehus, avhengig av omstendighetene og de lokale retningslinjene for mottak av pasient med uavklart Covid-status. Om det ikke er aktuelt å intubere før innkjøring i sykehus bør pasienten intuberes snarest etter ankomst akuttmottak.

Spesielle forhold hos barn

Generelt skal barn fra pubertet behandles som voksne. Anbefalingene nedenfor gjelder barn før pubertet.

Målgruppe 1 – De som ikke er helsepersonell

HLR og andre livreddende tiltak bør av legfolk gjøres som vanlig og veiledet av 113 uavhengig av om smittevernutstyr er tilgjengelig eller ikke. Utenfor sykehus vil risikoen for at et barn er smittet være svært lav, samtidig som barn generelt har mye større nytte av ventilasjoner ved livløshet sammenliknet med voksne. Gevinsten ved ventilasjoner vil kunne være så stor at livredderne vil kunne akseptere en viss smitterisiko. Nærkontakter har sannsynligvis samme eksposisjon som barnet for eventuell smitte, og tiltakene innebærer derfor ingen større risiko for livredderen.

Målgruppe 2 og 3 - Helsepersonell

Der risiko for smitte er lav, gjøres undersøkelse og HLR som vanlig. Der barnet har påvist smitte eller har særlig høy risiko for å være smittet, anbefaler vi følgende tilnærming:

HLR og andre livreddende tiltak gjøres med bruk av smittevernutstyr som ved AGP, det vil si med bruk av FFP2-maske, alternativt kirurgisk munnbind hvis ikke noe annet er tilgjengelig.
Om personalet har på seg tilstrekkelig smittevernutstyr, er det ingen begrensninger i tiltak under gjenopplivingen.
Se etter thoraksheving etter å ha åpnet luftveien, men unngå å lytte med stetoskop for å vurdere respirasjonen.
Om det ikke er adekvat respirasjon og barnet ikke responderer, start med ventilasjoner på vanlig måte ved hjelp av bag-maske med HEPA- eller HME-filter og minst mulig lekkasje. Hvis ikke dette er mulig, start med munn-til-maske- alternativt munn-til-munn-ventilasjon, men bruk smittevernutstyr og vær klar over risikoen for smitte. Som hos voksne, skal luftveien sikres raskt ved hjelp av en cuffet endotrakelatube. Hos barn er det enda viktigere at den som utfører prosedyren er erfaren intubatør. Vurder bruk av videolaryngoskopi om dette er tilgjengelig, da dette også kan bidra i å bekrefte riktig tubeleie etter intubasjon.
Ved ikke-sjokkbar hjertestans gis ventilasjoner og brystkompresjoner på vanlig måte. Om man velger bare å gi brystkompresjoner, vurder å sette kirurgisk munnbind eller liknende på barnet for beskyttelse av personellet. Ved sjokkbar rytme, bruk hjertestarter som vanlig.

Oppfølging av personer som har vært utsatt for mulig smitte ved HLR

Oppfølging er viktig for å hindre smittespredning og trygge personellet.

  • Navn/ rolle/ telefon på alle som deltar i HLR bør registreres
  • Personer som ikke har benyttet tilstrekkelig smittevernutstyr, eller der hvor dette har sviktet, bør:
    • Skifte arbeidstøy
    • Utføre grundig vask
    • Skylle øyne om det har vært sprut fra pasient.
  • Behov for karantene og plan for testing vurderes ut fra grad av eksponering.
  • Rådgivning med hensyn til utvikling av symptomer på COVID-19.

Forebygging av hjertestans hos COVID-smittede

Det er vist at COVID-pasienter med alvorlig forløp kan utvikle svikt i pustefunksjonen og redusert opptak av oksygen pga lungesvikt og lungeemboli. Det er avgjørende at pasienter med smitte følges tett og at symptomene observeres.

For helsetjenstesten anbefales bruk av NEWS 2 (National Early Warning Score) i oppfølging av pasientene. God observasjon og tidlig oppdagelse av forverring kan forhindre at hjertestans oppstår.

Kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for anbefalingene

I utarbeidelsen av anbefalingene, har vi lagt følgende faglige forutsetninger til grunn:

  • Ved hjertestans dør > 85 % av voksne pasienter tross gjenoppliving, men alle dør uten gjenopplivning. HLR med kompresjoner og ventilasjoner er gullstandard for gjenoppliving i internasjonale retningslinjer og tidsfaktoren er viktig for å få effekt av behandlingen.
  • Risikoen for smitte er høy ved nærkontakt med pasient med COVID-19, og FHI gir jevnlig oppdateringer om forhold som påvirker smitterisiko. Anbefalingene er derfor med forbehold om nye oppdateringer fra FHI. (7)
  • Selv om COVID-19 gir mild sykdom hos flertallet av de smittede, er det en risiko for utvikling av alvorlig sykdomsbilde. Dette gjelder i særlig grad personer i risikogruppene. COVID-19 regnes som en allmenn farlig sykdom og stor viruseksponering disponerer for alvorlig sykdom.
  • Ved COVID-19-smitte er det fare for overføring av smitte til de som utfører HLR, på grunn av nærkontakt (dråpesmitte) og mulighet for eksponering for aerosoler spesielt i forbindelse med luftveishåndtering. HLR regnes som en aerosoldannende prosedyre i flere internasjonale miljøer. (4,6) Det har imidlertid hersket faglig usikkerhet om brystkompresjoner bør regnes som aerosolgenererende prosedyre. I en litteraturgjennomgang fra ILCOR om smitterisiko ved HLR, fant man svært svak evidens for smitteoverføring og stor risiko for skjevhet i publikasjonene. (2)
  • Arbeidsgiver har ansvar for å sørge for at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven overholdes, herunder at det er tilstrekkelig smittevernutstyr tilgjengelig og at helsepersonellet må prioritere å få på seg smittevernutstyret før pasientkontakt.
  • Smitteeksponering for COVID-19 er uheldig både for helsepersonell og andre førstehjelpere fordi det kan medføre:
    • Karantene etter ubeskyttet smitteeksponering, som kan påvirke personelltilgang om helsevesenet er presset.
    • Sykefravær for helsepersonell som blir syke med COVID-19.
    • Risiko for utvikling av alvorlig sykdomsforløp særlig for personell som er i risikogruppene.

Forfattergruppe

Trond Nordseth. Overlege. Anestesiavdelingen, St.Olavs Hospital / Leder i NRR.

Conrad Bjørshol. Overlege. Anestesiavdelingen. Stavanger Universitetssykehus / Leder i fagrådet for Sammen redder vi liv i Helsedirektoratet.

Jon Kenneth Heltne. Overlege / Professor. Luftambulanseavdelingen og Kirurgisk Serviceklinikk. Haukeland universitetssykehus / Styremedlem i NRR

Asgeir M. Kvam Medisinskfaglig rådgiver, Vestre Viken, Leder av faglig råd, Norsk Førstehjelpsråd

Kjetil Nilsen. Intensivsykepleier. Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset HF, Bodø / Nestleder i NRR.

Thomas Rajka. Avdelingsleder/overlege. Barne- og ungdomsklinikken, Akershus Universitetssykehus / Styremedlem NRR.

Tor Einar Calisch. Overlege. Barne- og ungdomsklinikken OUS / Styremedlem NRR.

Jo Kramer-Johansen. Overlege / Professor. Oslo Universitetssykehus og NAKOS / Styremedlem i NRR

Takk til Evelyn Støen for korrekturlesning av dokumentet.

Referanser

 

Anbefalinger for trening på basal og avansert hjerte-lungeredning (HLR) under COVID-19 pandemien

Bakgrunn for anbefalingene

Under den pågående COVID-19 pandemien vil det være økt usikkerhet rundt smitterisiko ved nærkontakt i situasjoner der vi driver opplæring innen hjerte-lungeredning (HLR) og andre livreddende tiltak. Det er samtidig viktig at slik opplæring og trening gjennomføres tross at det kan være smitterisiko, av hensyn til at personer som får hjertestans eller andre livstruende tilstander har de samme behovene relatert til førstehjelp og gjenoppliving som tidligere.

Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) og Norsk Førstehjelpsråd (NFR) har gjennomgått kunnskapsgrunnlaget og har i felleskap forsøkt å finne opplæringsløsninger som kan dekke de viktigste momentene innen slik opplæring. Vi har tatt utgangspunkt i kurskonsepter NRR og NFR selv forvalter av hensyn til å kunne gi mest mulig konkrete råd ift de aktuelle timeplanene. Rådene vil likevel vil kunne være overførbare til andre kurskonsept og opplæringsformer innen denne type opplæring og trening.

Opplæring og re-trening innen HLR gir en rekke smittevernutfordringer og det må være opp til den enkelte kursarrangør å holde seg oppdatert om de til enhver tid gjeldende smittevernråd fra Folkehelseinstituttet (FHI). Våre anbefalinger er basert på anbefalinger fra instanser som ERC, ILCOR og FHI. (1-3)

Vi anbefaler at HLR skal regnes som en aerosolgenerende prosedyre (AGP), som ideelt sett krever beskyttelse med smittevernutstyr med minst FFP2-maske ved reell hjertestans. (4) For legfolk generelt vil smittevernutstyr ikke være tilgjengelig i en hjertestanssituasjon. Profesjonelle aktører / «first responders» bør planlegge smitteverntiltak tilsvarende som for helsepersonell og øve på dette ved opplæring og trening.

Om bruk av smittevernutstyr og opplæring kan kombineres vil det være en fordel, avhengig av tilgang til smittevernutstyr. Dette vil også redusere risiko for smitte mellom deltakere.

Rådene og anbefalingene i dette dokumentet gjelder for både legfolk og helsepersonell

 

Målgrupper for anbefalingene

Aktuelle målgrupper for dokumentet er:

Primær- og spesialisthelsetjenesten. Frivillige organisasjoner involvert i førstehjelpsopplæring og –utførelse. Etater og organisasjoner som har påtatt seg «first responder»-beredskap. Deltakere i dugnaden «Sammen redder vi liv» i regi Helsedirektoratet og legfolk generelt.

På person-nivå har vi spesifisert 4 målgrupper hvor det gis anbefalinger som gjelder trening på HLR og andre livreddende tiltak.

  1. Legfolk generelt  (tilsv. målgruppe for NFR Norsk Grunnkurs Førstehjelp, NRR DHLR-kurs, NRR GHLR-kurs,)
  2. Legfolk med særskilt beredskap for hjertestans f.eks innen brann, politi, arbeidsliv og frivillige organisasjoner («first responders»)
  3. Helsepersonell generelt f.eks på sengeposter, ikke-somatiske avdelinger, poliklinisk virksomhet og i kommunale helseinstitusjoner (tilsv. målgruppe for NRR HHLR-kurs)
  4. Helsepersonell med særskilt beredskap for hjertestans  f.eks deltagere i stansteam, spesialavdelinger og prehospitale tjenester (tilsv. målgruppe for NRR AHLR-kurs, NRR Gjenoppliving av nyfødte)

Dokumentet gir ikke spesifikke anbefalinger for trening ift. hjertestans hos barn, men mange av anbefalingene er overførbare. Et begrensende element vil kunne være antall tilgjengelige juniordukker / babydukker, hvor et alternativ er at instruktøren primært demonstrerer innblåsinger og kompresjonsteknikk.

Generelle smittevernhensyn ved trening innen HLR

Sannsynligheten for smitte mellom kursdeltagere kan i nåværende situasjon ansees som lav. Likevel er det nødvendig at FHI’s anbefalinger om smitteforebyggende tiltak ivaretas. (5)

Kursdeltakerne må:

  • Være uten symptomer på Covid -19 smitte
  • Utøve god håndhygiene
  • Holde avstand til øvrige kursdeltakere i pauser ol.
  • Bruke kirurgisk munnbind ved trening to-redder eller krav om avstand ikke kan overholdes.
  • Bruke personlig smittevernutstyr etter anbefaling fra instruktør

Krav til øvingslokale:

  • Ha tilgjengelige håndsprit dispensere
  • Størrelsen på rommet ivaretar kravet om avstand mellom deltagere.

Rutiner for håndsprit mellom hver bruker av HLR dukke bør foreligge. Kursdeltagere bør unngå å berøre egen munn, nese eller øyne under kurset. Ved scenariotrening bør deltagerne vurdere å benytte kirurgisk munnbind dersom krav om avstand ikke kan overholdes. Vi har ikke lyktes å komme til en konsensus på dette punktet, hvor det er mange ulike oppfatninger om nytten ved dette tiltaket. Om ikke annet vil bruk av munnbind kunne gi realisme ift. trening på situasjoner der man må bruke smittevernutstyr. Risiko med tiltaket ansees lav gitt at dette er tilgjengelig.

Alt treningsutstyr må vaskes i henhold til produsentens anvisninger etter kurs, treningsutstyret bør også sprites før oppstart av nytt kurs. Ved trening på torsodukker bør klærne fjernes før kursstart. Lunger på treningsdukker må skiftes dersom de er benyttet til innblåsinger, avhengig av produsentens løsninger for dette. For eksempel benytter de fleste av Ambuproduktene en «hodepose» som byttes sammen med ansikt mellom hver deltaker.

Forberedelse til kurs

De fleste HLR-kurs består av forberedende e-læring og praktisk trening. E-læringen har opplæringsvideoer til de fleste tekniske momenter i kurskonseptet. I nåværende situasjon er det helt nødvendig at kursdeltagere ser gjennom opplæringsvideoer da enkelte øvelser blir utelatt som følge av smittevernhensyn. Et eksempel på dette er øvelsen sideleie. Dersom øvingslokalet har AV-utstyr, kan film benyttes som demonstrasjon på øvelser.

Målgruppe 1 og 2 – Legfolk generelt og legfolk med særskilt beredskap

Vi anbefaler at legfolk gis trening og opplæring i HLR og andre livreddende tiltak så langt dette lar seg gjøre innenfor de rammene man har. Dersom det er begrensninger i utstyrstilgang kan det vurderes at det bare gis opplæring i brystkompresjoner og ikke ventilasjoner. Øvrige momenter i håndtering av akutte situasjoner bør øves innenfor de rammene man har tilgjengelige. Det er mange måter ønskede handlingsmønstre for akutte situasjoner kan læres og trenes.

Forutsetninger

  • Hver deltager må ha egen treningsdukke
  • FHI’s generelle anbefalinger om avstand må holdes gjennom hele kurset

Brystkompresjoner

  • Følg gjeldende kursplan for kompresjoner og gjennomgå de ulike sekvensene i opplæring med veiledning fra instruktør.

Ventilasjoner

  • Innblåsinger følger gjeldende kursplan for en-redder HLR. Dukken bør rengjøres ihht. anvisninger fra produsent og lunger byttes mellom hvert kurs.
  • For DHLR kurset: Øv maskeventilering fra siden og fra hodeende med to-håndsgrep.

Bruk av hjertestartertrener

  • Hjertestartertrener kobles til og brukes som en-redder. Sprites mellom hver bruker. Følg gjeldende kursplan, men gi opplæring som en-redder.

Scenariotrening

  • Scenariotreningen gjennomføres som en-redder, makker kan delta med rolle som 113-operatør.

Målgruppe 3 – Helsepersonell generelt

Trening av helsepersonell vil ofte innebære trening på to-redder HLR og evt. scenarietrening. Man må i den sammenheng være klar over at innblåsninger på dukke vil medføre at aerosoler vil kunne eksponeres for andre teammedlemmer når kompresjoner gis, og at det må gjøres en nøye vurdering av om dette er hensiktsmessig. Behovet for trening på innblåsninger må også sees i sammenheng med den kliniske virksomheten helsepersonellet er involvert i.

Brystkompresjoner

  • Følg gjeldende kursplan for kompresjoner og gjennomgå de ulike sekvensene i opplæring med veiledning fra instruktør.

Ventilasjoner

  • Gi opplæring i bruk av pocket-maske og øv to-håndsgrep og å etablere fri luftvei. Med-deltager kan gi ventilasjoner med bag for å verifisere fri luftvei og tett maskegrep.
  • Vurder om trening på innblåsinger på pocket-maske er nødvendig jmf. innledningen over. I så fall bør øvingsdukken rengjøres ihht. anvisninger fra produsent og lunger byttes mellom hvert kurs.

Bruk av hjertestartertrener

  • Hjertestartertrener kobles til og brukes på vanlig måte. Sprites mellom hver bruker.

Scenariotrening

  • Scenariotreningen bør gjenspeile lokale forhold med tanke på antall deltagere.
  • Treningsdukke kan intuberes for lettere å holde avstand ved scenariotrening i seng. Meningen er at ævingsdukken holdes intubert for å fasilitere trening, og intubasjon er ikke et ledd i treningen.

Målgruppe 4 – Helsepersonell med særskilt beredskap

Brystkompresjoner

  • Følg gjeldende kursplan for kompresjoner og gjennomgå de ulike sekvensene i opplæring med veiledning fra instruktør.

Ventilasjoner

  • Gi opplæring i bruk av pocket-maske og øv to-håndsgrep og å etablere fri luftvei, med-deltager kan gi ventilasjoner på bag for å verifisere fri luftvei og tett maske grep.
  • Vurder om trening på innblåsinger på pocket-maske er nødvendig jmf. innledning forrige side. I så fall bør øvingsdukken rengjøres ihht. anvisninger fra produsent og lunger byttes mellom hvert kurs
  • Personell trent i maske/bag-ventilering eller ventilering på endotrachealtube gjør dette på vanlig måte.
  • Lokale forhold vil avgjøre om det skal gis opplæring i og trenes på bruk av supraglottisk device.

Bruk av hjertestartertrener

  • Hjertestartertrener kobles til og brukes på vanlig måte. Sprites mellom hver bruker.

Scenariotrening (AHLR, nyfødt)

  • Scenariotreningen bør gjenspeile lokale forhold med tanke på antall deltagere.
  • Treningsdukke bør intuberes for lettere å holde avstand ved scenariotrening i seng. Hvorvidt intubasjon skal være del av trening eller om dukken skal holdes intubert avhenger av lokale forhold og behov for øving.
  • Simulering av hjertestansbehandling for Covid-19 pasienter bør inkludere trening på smittevernanbefalingene. Simuler fullskala med stans-team påkledd smittevernutstyr hvis det er mulig.
  • Opplæring og bruk av mekanisk brystkompresjonsmaskin anbefales

Forfattergruppe

Kjetil Nilsen. Intensivsykepleier. Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset HF, Bodø / Nestleder i NRR.

Aage W. Karlsen. Pensjonert førstehjelpsansvarlig Stiftelsen Norsk Luftambulanse / Styremedlem NRR og tidligere leder i NFR.

Evelyn Støen. Hovedinstruktør DHLR og NGF i Norsk Folkehjelp / Sekretær i NRR

Asgeir M. Kvam Medisinskfaglig rådgiver, Vestre Viken / Leder av faglig råd i Norsk Førstehjelpsråd.

Jofrid Jåtun Hansson. Hovedinstruktør HHLR og DHLR / Daglig leder Norsk Selskap for Gjenoppliving AS

Jonas Vikran Hagen. Prosjektleder Norsk Folkehjelp / Leder i NFR

Jo Kramer-Johansen. Overlege / Professor. Oslo Universitetssykehus og NAKOS / Styremedlem i NRR

Trond Nordseth. Overlege. Anestesiavdelingen, St.Olavs Hospital / Leder i NRR.

Referanser