Sikkerhet
Det er også mange hjertestanspasienter som dør selv om de får god behandling. Det kan være tøft, spesielt hvis man har drevet med HLR og brukt en hjertestarter. Men da skal du tenke på at nettopp dette gav pasienten en betydelig økt sjanse for å overleve.
Det er derfor man skal sjekke at pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt.
Sikkerhet for pasienten
Hjertestartere er laget for å være trygge. Redsel for å påføre skade på pasienten bør ikke være til hinder for å bruke hjertestarteren på en pasient med hjertestans. Når hjertestarteren er koblet til en pasient med elektrodene, vil maskinen selv avgjøre om den skal gi strømstøt eller ikke. I veldig sjeldne tilfeller kan pasienten ha en veldig rask hjerterytme og samtidig være våken, og hjertestarteren kan da anbefale strømstøt. Det er derfor man skal sjekke at pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt. Hvis disse kriteriene er oppfylt skal hjertestarteren brukes, og da skal du også trykke på sjokknappen hvis du får beskjed om det.
Når hjertestarteren gir et strømstøt vil pasienten rykke til en gang. Dette er helt vanlig og ufarlig.
Sikkerhet for førstehjelperen
Når man defibrillerer en pasient med en hjertestarter går det elektrisk strøm gjennom hjertet til pasienten fra den ene elektroden og til den andre. Hvis en av elektrodene har dårlig kontakt kan strømmen ledes andre veier til jord, derfor skal ingen berøre pasienten når man trykker på sjokk-knappen. Det er den som trykker på sjokk-knappen som skal forsikre seg om at en selv og ingen andre berører pasienten når man trykker for sjokk. Når sjokket er levert skal man straks starte med hjerte-lunge-redning igjen.
Hvis du har brukt en hjertestarter:
En hjertestans er alltid en dramatisk opplevelse. Likevel er det tilfredsstillende å kunne være til hjelp dersom noen i nærheten får hjertestans. Jo mer man har øvd på forhånd, jo enklere er det å takle stresset som en hjertestans innebærer. Etter å ha brukt HLR eller en hjertestarter er det viktig å få snakket om det etterpå, gjerne med andre som har vært med i situasjonen eller med ambulansepersonellet. Da får man bearbeidet opplevelsen og man får luftet følelser og tanker som man ofte gjør seg etter en slik hendelse. Noen kan også få angst eller skyldfølelse. Da kan det være fornuftig å kontakte helsevesenet for å få hjelp til å bearbeide opplevelsen slik at man unngår større problemer senere.
Hjertestartere er laget for å være trygge. Redsel for å påføre skade på pasienten bør ikke være til hinder for å bruke hjertestarteren på en pasient med hjertestans. Når hjertestarteren er koblet til en pasient med elektrodene, vil maskinen selv avgjøre om den skal gi strømstøt eller ikke. I veldig sjeldne tilfeller kan pasienten ha en veldig rask hjerterytme og samtidig være våken, og hjertestarteren kan da anbefale strømstøt. Det er derfor man skal sjekke at pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt. Hvis disse kriteriene er oppfylt skal hjertestarteren brukes, og da skal du også trykke på sjokknappen hvis du får beskjed om det.
Når hjertestarteren gir et strømstøt vil pasienten rykke til en gang. Dette er helt vanlig og ufarlig.
Sikkerhet for førstehjelperen
Når man defibrillerer en pasient med en hjertestarter går det elektrisk strøm gjennom hjertet til pasienten fra den ene elektroden og til den andre. Hvis en av elektrodene har dårlig kontakt kan strømmen ledes andre veier til jord, derfor skal ingen berøre pasienten når man trykker på sjokk-knappen. Det er den som trykker på sjokk-knappen som skal forsikre seg om at en selv og ingen andre berører pasienten når man trykker for sjokk. Når sjokket er levert skal man straks starte med hjerte-lunge-redning igjen.
Hvis du har brukt en hjertestarter:
En hjertestans er alltid en dramatisk opplevelse. Likevel er det tilfredsstillende å kunne være til hjelp dersom noen i nærheten får hjertestans. Jo mer man har øvd på forhånd, jo enklere er det å takle stresset som en hjertestans innebærer. Etter å ha brukt HLR eller en hjertestarter er det viktig å få snakket om det etterpå, gjerne med andre som har vært med i situasjonen eller med ambulansepersonellet. Da får man bearbeidet opplevelsen og man får luftet følelser og tanker som man ofte gjør seg etter en slik hendelse. Noen kan også få angst eller skyldfølelse. Da kan det være fornuftig å kontakte helsevesenet for å få hjelp til å bearbeide opplevelsen slik at man unngår større problemer senere.