Noen pasienter har innlagt en pacemaker. Det er en liten elektronisk enhet som sender elektroniske impulser gjennom ledninger direkte til hjertet dersom hjertet slår for langsomt, for å unngå at pasienten får symptomer (som f. eks. svimmelhet eller besvimelse). Pacemakeren kan sees som en hard klump/forhøyning under huden, vanligvis rett nedenfor venstre krageben. 

Hvis en pasient med vanlig pacemaker får hjertestans vil ikke pacemakeren fungere, det vil ikke få hjertet til å slå igjen. Slike pasienter behandles akkurat som alle andre hjertestanspasienter, man ringer 1-1-3, man starter hjerte-lunge-redning (HLR) og man bruker en hejrtestarter dersom man har en tilgjengelig. Eneste forskjellen er at dersom man merker at pasienten har en pacemaker så skal man ikke legge lime-elektrodene rett over pacemakeren, men litt til siden. Det er for å ikke ødelegge pacemakeren. 

Noen pasienter har også innoperert en hjertestarter, også kalt ICD (implantable cardioverter defibrillator). Den er litt større enn en pacemaker, men ellers kan man ikke se forskjell på dem. I tillegg til å være en pacemaker, kan den sende elektriske støt (defibrillere) dersom hjertet har stoppet. Dersom disse får hjertestans, kan en av tre ting skje:

1. Pasienten merker at ICD’en gir et støt. Det kjennes som et kraftig spark, men etterpå føler man seg ok
2. Man mister bevisstheten, ICD’en gir et støt (pasienten gjør et kort rykk), og våkner så til igjen.
3. Pasienten mister bevisstheten og puster ikke normalt (akkurat som alle andre pasienter med hjertestans). 

Hvis noen opplever pkt. 1 eller 2, så skal man kontakte 1-1-3 for å få oppfølging fra helsevesenet. Hvis man opplever pkt. 3, så skal man gjøre som med alle andre hjertestanspasienter: ringe 1-1-3, starte HLR og bruke en hjertestarter hvis man har tilgang til en. Eneste forskjell er som med pacemakere, at man ikke skal lime elektrodene rett over ICD’en. Man fortsetter med HLR og evt. defibrilleringer til ambulansen kommer.